Warmt

En søndag om våren

I velkjent norsk stil er det bare å komme seg ut og få gått seg en tur på søndagsmorgen. GB har velvillig adoptert denne nordboerholding og er like klar for vår faste gåtur på stranda som jeg som er flaska opp på søndagstur.

Og det er ingenting som smaker så godt etter en frisk tur som hjemmebakt brød med jarlsbergost for både nordmenn og australienere.

Tjuvgods og andre buskvekster

Det har spira og grodd på verandaen over vinteren blant planter både kjøpt og ”lånt”.

Siden det har regna mer enn på seksti år eller noe sånt (stadig rekorder for værfenomener her nede) har alle de grønne barna våre hatt det gilt.




Det kommer stadig nye tilskudd til familien da det virker som GB driver bilforretning/gartneri der oppe i Norwood.

Det nyeste fra Castle Motors and Nursery er visst en fikus som stod i ølhagen på puben som nå deler potte med en tomatplante som snart bærer frukt.

Noen hadde spist tomat før de gikk ut den kvelden...helt sant, kors på halsen!

Høst…

Og siden jeg har hatt litt hjemlengsel de siste dagene (blir ikke servert mye fårikål her, nei!) så syntes jeg disse fine leserbildene fra the Guardian passet fint, temaet her er ”Fall”:

Mye rart en kan bli melankolsk av... Enjoy that fårikål!

Bønnhørt!

Noen hørte at jeg ropte på sommeren og jeg fikk mitt ønske oppfylt. I hvertfall for et par dager...

Ha en god helg!

Fotballfeber

Nå er det finals tid i fotball. GB har ordna med en business kontakt i Melbourne så vi har corporate box billetter til Collingwood vs. Adelaide Crows på lørdag kveld at the ’G.

Jeg gleder meg som en unge!

The ’G eller MCG, eller Melbourne Cricket Ground som den egentlig heter, er en fantastisk stadion som tar 100 000 mennesker og det kommer til å bli stinn brakke og full footyfest.

Heia Crows!

Rop på sommeren så kommer’n!

Kom sommer, kom!

Mens jeg sitter her og venter på sommeren, gir jeg dere et bilde fra forrige sommer. Det er fra Port Hughes og vi er så heldige å få være med Adam og Jane til deres hytte. Med båten deres fant vi milevis med strand og vann hvor vi var helt alene! Cathrine, Jane og Grant slapper av med ”en kald en”.

September, oktober, november, desember...det er vel ikke så lenge til...

Beautiful Bali

Da er det en uke siden vi kom hjem fra Bali og jeg gleder med allerede til neste gang vi drar dit – for jeg håper det blir en neste gang.

Det som overrasket meg mest med Bali var hvor funky og upmarket det var. I følge noen artikler jeg har lest har en av konsekvensene av Balibombene vært at fokuset for den lokale turistnæringen er blitt skiftet fra harry-Syden-fylletur for australienere til mer classy turisme fra Europa og det var mange franskmenn, italienere og spanjoler som ferierte der med sine barn.

Vi bodde i et fint område som heter Seminyak og det var (nesten) ikke en full australiener med Bintang- (det lokale øllet) trøye i sikte. Vi tok en tur ned til rånestripa Legian Road i Kuta, hvor utestedene og jallasjappene ligger på rekke og rad og det var endel harryer der, men Grant sa at det er langt fra så ille som det var for 10 år siden. Det er her minnesmerket over de som døde er og det er fortsatt mange som henger opp bilder og kort til minne om venner og familie.

Så det Bali jeg opplevde bestod av flott hotell med hyggelige folk og super service og fine restauranter med nydelig mat, og hvis man interessert i å handle, butikker med mye fint.

Ny karriere?

Neida hehe...

Har ikke skifta beita nei, var bare grei mot frisøren min, Nicole. Hun trengte hodet og håret mitt til en konkurranse og siden jeg er grei stilte jeg opp som fotomodell for en dag.

Men hun vant ingenting og jeg fortsetter min karriere innen kommunikasjon.

Og jeg kan love at det ikke er rosa/lilla lenger...

Post holiday blues...

Kom tilbake fra Bali i går tidlig og etter en liten lur – gikk på jobb.

Hotellet vårt (rommet var som til høyre) var funky og flott.

Fint å være tilbake på jobb, står ikke på det...men opplever i dag en aldri så liten tilbake-fra-ferie-tristhet.

Etter å ha spist, drukket og badet i en uke i sola og varmen kommer arbeidsinspirasjonen litt tregt. Og det er fortsatt kaldt her...

Helt sikker på at etter helgen er jeg like blid og glad igjen!

Egne bilder kommer snart...!

Jeg liker...

...disse veggene i huset til forfatter Douglas Coupland som jeg fant i NY Times!

Vet ikke om GB hadde blitt så fornøyd med alle figurene rundt tv’en. Gutten er ikke glad i det han kaller ”clutter” (som inkluderer alt fra lysestaker til pepperkverner...). Men jeg gir meg ikke lett og han synes det er hyggelig at vi har litt flere ting fremme en det han hadde valgt selv.

”You’re a good home maker, Andrea,” sier’n.

Alt for Asken

Jeg har utviklet en dyp kjærlighet for cricket. Det finnes flere forskjellige former for denne meget kompliserte og strategiske sporten, men jeg elsker Test cricket, og spesielt the Ashes.

The Ashes har blitt spilt siden 1882 og er en runde på 5 kamper mellom England og Australia. Det er best av fem og hver kamp kan ta opp til 5 fulle dager. The Ashes foregår hvert fjerde år og spilles både i England og Australia med halvannet års mellomrom. Troféet er en liten urne med aksen fra en bail (de små trebitene som blir slått av stumps’ene (de tre trepinnene) når man tar en wicket). Ok, det begynner å bli litt komplisert å forklare nå...

Uansett, det er Ashes-tid og i kveld begynner fjerde kamp. Australia ligger under 0-1 etter to uavgjort og en tapt kamp.

Min favorittspiller er Michael Clarke, Australia’s visekaptein og en av våre beste spillere. Og her er gutten sjøl, etter at han hadde scoret 100 runs i tredje kamp og gjorde det mulig for Australia å ende på uavgjort.

Så det er meget viktig at Michael, kalt Pup (fordi han var den yngste), tar det på sine unge skuldre å reise kjerringa så vi ikke mister Asken til snobbete Poms (engelskmenn)!

Avhengig chihuahua

Hadley Freeman er the Guardian's motejournalist og har både spiss tunge og penn.

Jeg har lengre lurt på hvordan jeg skal beskrive min egen konsentrasjonsevne, som jeg er sikker på har blitt meget forverret av konstant internetsurfing, og Hadley kom jeg til unsetning;

The internet has reduced my attention span to that of a chihuahua with cocaine addiction.

Jeg tror det er meg...

Animal Island

Grant og jeg hadde en flott og meget avslappende tur til Kangaroo Island. Huset vi leide lå på en vakker bakketopp med grønne enger ned til stranda og havet.

Vi reiste over med båten torsdag kveld og sov over en natt i Kingscote – ”hovedstaden” på øya. Det er ikke store stedet, men veldig hyggelig og de har en fin, liten restaurant hvor vi spiste nydelig grillet fisk.

Fra lørdag til søndag bodde vi i ovennevnte hus, gikk turer på stranda, Grant fiska og jeg plukka skjell, spiste den lokale delikatessen ferskvannskreps og konsumerte en anstendig mengde lokal rødvin.

Og ikke minst hadde vi nærkontakt med øyas unendelige mendge fauna; tusenvis av suicidale wallabies, en ubeslutsom possom, en strevende echidna, en ganske avslappa koala og en snikende pingvin.

Siden det ikke er noen naturlige fiender for mesteparten av dyrene der, er det mange av dem og de er heller ikke spesielt redde. Nedenfor en noen av høydepunktene...

Bursta!

GB mente selv at han gikk inn i sine “twilight years” da han fylte 40 i april.

Neppe... Han har fortsatt mer energi enn meg!

Vi hadde veldig hyggelig besøk av Ameli som også var med på feiringa.

Det ble den ultimate festen hjemme hos oss på verandaen og selv om det var midt i påska troppa alt som kunne krype og gå av venner opp og GB var en happy jubilant.

I bursdagsgave fra sine foreldre og søsken fikk han et gavekort på tur til Kangaroo Island. Vi drar om 3 timer...

Ha en god helg!

Bursdagsbarnet med Norgesbesøk

Nat B, søstra til GB og Nick Z, en god, gammel kamerat

Lori, som driver favorittrestauranten min Cafe Michael, med irske David

Onkar og Jane

Alle hadde det veldig morro og det syntes dagen derpå...

Sjefen min Susan

Dette er Susan sjefen min og meg på hennes førtiårsdag.

Veldig ok dame!

Bryllup...

Neida, ikke mitt!

Mars var måneden da det føltes ut som om hver ledige stund var fyllt med bryllup. Egentlig var det bare to helger etter hverandre...

Det morsomste var Samara (Grants tidligere pubmanager) sitt da hun giftet seg med Mykel (som egentlig het Michael, men bytta...). Samara er ei skikkelig rockabilityjente som gifta seg i kul 50-talls kjole og ligna på Betty Boop. I slikt selskap mente jeg at det ikke er feil å gå i svart og derfor hadde jeg på meg en kjole jeg kjøpte av Irene på Classic til Arild sitt femtiårslag. Den skal jeg jammen bruke igjen!

Grant og jeg satt på bord med hennes foreldre og hadde en fortreffelig aften!

Dette er hjemme før champagnen...

Tjuveri

I begynnelsen av desember inviterte foreldrene til GB oss meg på hyttetur.

Vi kvitterte med å ta med oss noen ”små skudd” fra hagen til den leide hytta da vi dro og ingen så oss.

GB dro de opp og jeg stod ved siden av og ropte ”TA EN TIL! EN TIL!!”

Da kom hjem kjøpte vi krukker, planta de på verandaen og lata som ingenting...frem til 1. juledag.

Da family'n var samla rundt julemåltidet kom det frem av de flotte sukkulentene på verandaen ikke stamma gartneriet...og det ble rabalder hahaha!

Egentlig var alle bare sure for at de ikke hadde tenkt på det først!

Det blir alltid litt surmuling og snakk om ufint tjuveri når de kommer på besøk for nå er plantene blitt skikkelig store og fine!

Den som venter...

Okej, jeg skal være den første til å innrømme at aktiviteten har vært laber...rett og slett uholdbart ubrukelig.

Men hold ut, informasjonstørken er snart over...

Skogbrannene

Det er ikke bare menneskene det går utover når det brenner...

Heldigvis er det noen som tar seg tid til å hjelpe dyrene også.

Sommer og sol...

Dette er temperaturen i Adelaide over siste 36 timer. Siste gang det var like varmt var 1936.

Kung Fu Visdom

G og jeg leide Kung Fu Panda i går, og som mang en Dinsey film før bød den ikke bare på underholding, nei jaggu var det livsvisdom å finne og.

Denne kloke skilpadden ved navn Oogway sa nemlig:

Yesterday is history, tomorrow is a mystery, and today is a gift – that’s why we call it present.

Fin tanke som jeg skal huske i 2009.